Dette treet har brukt litt tid før det forsto at det mest riktige for et tre er å vokse rett oppover. Det er iallefall kult for oss turgåere at naturen finner på slike sprell, det er forresten mulig at det hele handler om noe så kjedelig som toppbrekk :)
På vår lille tur til Kleivevatnet/hytta i dag, fant Elias seg en flott vandrestokk. Jeg vil tro at det ville snart ha nærmet seg en samling på 1000 stykker, hvis han hadde fått beholde alle han har funnet gjennom tidene (en stor del av samlingen har vel blitt brukt som brensel er jeg redd).
3 kommentarer:
Tøft lite tre :)
Jeg ser at din blogg mangler på Hageblogger-listen og har lagt deg til. Dersom du ikke ønsker å stå på listen så ta kontakt i kommentarfelt på hageblogger eller moseplassen, eller send meg en epost (moseplassen alfakrøll gmail.com)
Naturen er merkelig, ja! Det trèet der er et godt eksempel på det :o) Hjemme var det et tre, eller faktisk to, der det ene hadde begynt med 1 stamme, for så å dele seg i to, med en fin bue der det var godt å sitte. Rett bak var der et tre til som fungerte utmerket som ryggstøtte! Trèet var del av en lang bjørkeallè, der vi pleide å gå tur! Nå er barndomshjemmet solgt, og mine foreldre har flyttet i leilighet, så vi er ikke der lenger! Litt trist da, men det var jo en epoke i livet! Koselig blogg du har, jeg kommer gjerne innom og titter senere også! Ha en fortreffelig uke"
Til anne-moseplassen, klart jeg vil stå på listen, trodde jeg sto der jeg:/
Til krepsemor; det er så hyggeligt at du stikker innom bloggen min at, enda hyggeligere er det at du legger igjen noen ord.
Ja det er vemodig når en ikke lenger er en del av slike små detaljer som tross alt har betydd så mye oppgjennom årene. Jeg er heldig for foreldrene mine bor i barndomshjemmet mitt enda, der jeg tross alt kjenner hver en tue og hvert et tre :)
Legg inn en kommentar