Tilbake igjen etter en alvorlig bloggtørke

Dette ble en laang bloggepause, vet ikke helt hvorfor, men det har vel sammenheng med at hageinteressen også er på hell på denne tiden av året.
Hva kan vel da være bedre enn at Elias ønsker bloggen min aktiv igjen, enn med ei rose (det er vel å merke IKKE jeg som har bedt han stille opp med en rose i munnen, slike ting kommer han på selv), det er jo tross alt masse hagerelatert som er verdt å blogge om selv om jeg ikke fysisk oppholder meg så mye i hagen for tiden.

Jeg og mannen min har akkurat kommet oss etter en runde med "svineinfluensa". Vi er da ikke av de som går og spekulerer på om vi skal ta vaksine for tiden, og vi føler vel egentlig at vi har sluppet billig unna selve influensa også. Vi har vært sykere av influensaer tidligere for å si det sånn.

Selv om jeg ikke er så aktiv ute i hagen på denne tiden av året, kan jeg definitivt se at det er vakkert ute. Her er kommer en gjeng "rollere" i full fart gjennom den løvfellende askealeen vår.

Denne clamatisen plantet jeg i fjor høst, men jeg har ikke sett den i blomst ennå. Den står i knopp nå og har gjort det en stund, men jeg tror ikke det er noe håp om at den skal åpne seg nå på denne tiden. Neste år ... kanskje?

Solen står lavt ute midt på dagen, og på øversiden av huset slipper ikke solen til i hagen lengre. Alle krukker er tømt, vasket og tatt inn for vinteren. I år har jeg faktisk god samvittighet i forhold til å ha gjort et godt høstarbeid bortsett fra at jeg skulle ha bundet opp noen busker. Ja, ja, det er vel et par løkposer også som ikke har kommet i jord enda, men det er kanskje ikke for sent enda.

.. Ole har til og med skrudd ned og spylt gjerdet rundt Stabbursplassen. Under spylingen forsvant en del maling, det betyer at det første vi må gjøre neste år, er å male...

I slutten av september hadde vi oss en høstur til Lervågen (mitt barndomhjem/sted), der vi besøkte foreldrene mine og gikk tur ut på Faksen. Været var ALT, det vil si regn, sol, kaldt, vind, vindstille o.s.v. , men vi hadde en utrolig flott tur.

Disse strålende fornøyde og våte personene er; jeg, Ole Jørgen, Sofie (venninnen til Elias), Elias og Christopher (Ole tar bilde).

Jeg med vågen i bakgrunnen (jeg skjermer akkurat for "holmen" som hadde vært flott å hatt med på et slikt bilde).

Bilde av meg her også, her foran noen av de få husene som befinner seg i Lervågen, blandt annet barndomshjemmet mitt. Her sto jeg å ventet på skolebussen da jeg var lita (mimre, mimre...).

Og så til slutt...., jeg har sluttet å RØYKE, Ole også !!!!!! Røykestoppdatoen er 22 sept. JEG ER SÅ STOLT!!!!